Tekniske kjennetegn ved distribuert solcelleproduksjon

Distribuert fotovoltaisk kraftproduksjon refererer spesifikt til fotovoltaisk kraftproduksjonsanlegg som er bygget i nærheten distribusjonssystemet. Distribuert fotovoltaisk kraftproduksjon følger prinsippene for å tilpasse seg lokale forhold, rene og effektivt, desentralisert utforming og utnyttelse i nærheten, og utnytte lokale solenergiressurser for å erstatte og redusere fossilt energiforbruk fullt ut.
Distribuert fotovoltaisk kraftproduksjon refererer spesifikt til distribuerte kraftproduksjonssystemer som bruker fotovoltaiske moduler for å direkte konvertere solenergi til elektrisk energi. Det er en ny type kraftproduksjon og omfattende energiutnyttelsesmetode med brede utviklingsutsikter. Den tar til orde for prinsippene for nærliggende kraftproduksjon, nærliggende nettforbindelse, nærliggende konvertering og bruk i nærheten. Det kan ikke bare øke kraftproduksjonen av fotovoltaiske kraftstasjoner i samme skala, men også effektivt løse problemet med krafttap i å øke og langdistansetransport.
Det mest brukte distribuerte fotovoltaiske kraftproduksjonssystemet er et fotovoltaisk kraftproduksjonsprosjekt bygget på taket av en urban bygning. Denne typen prosjekt må være koblet til det offentlige strømnettet og levere strøm til brukere i nærheten sammen med det offentlige strømnettet.
Distribuert fotovoltaisk kraftproduksjon har følgende egenskaper:
For det første er utgangseffekten relativt liten. Generelt sett er kapasiteten til et distribuert fotovoltaisk kraftproduksjonsprosjekt innen få kilowatt. I motsetning til sentraliserte kraftstasjoner, har størrelsen på fotovoltaiske kraftstasjoner liten innvirkning på kraftproduksjonseffektiviteten, så det har også liten innvirkning på dens økonomiske effektivitet. Investeringsavkastningen for små fotovoltaiske systemer er ikke lavere enn for store.
For det andre er det mindre forurensning og enestående miljøgevinster. Distribuerte fotovoltaiske kraftproduksjonsprosjekter er lydløse og vil ikke forurense luften og vannet under kraftproduksjonsprosessen.
For det tredje kan det lindre den lokale strømmangelen til en viss grad. Imidlertid er energitettheten til distribuert fotovoltaisk kraftproduksjon relativt lav. Kraften til distribuert fotovoltaisk kraftproduksjonssystem per kvadratmeter er bare rundt 100 watt. I tillegg er takområdet med bygninger som er egnet for å installere solcelleemoduler begrenset, noe som ikke fundamentalt kan løse problemet med strømmangel.
For det fjerde kan kraftproduksjon og strømforbruk sameksistere. Storskala bakkestasjoner genererer strøm ved å trappe opp og koble seg til overføringsnettverket, og fungerer bare som strømstasjoner; Mens distribuert fotovoltaisk kraftproduksjon er koblet til distribusjonsnettverket, er kraftproduksjon og strømforbruk sameksistert, og det kreves å bli konsumert lokalt så mye som mulig.